Tone Slåke

Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi tilhører etter vårt syn kategorien kompetanseoppbygging etter inndelingen i tema ovenfor. Vi mener at tjenesten bør videreføres med en relativt lang horisont, fordi tjenesten er ny, feltet først nå er under nasjonal samordning, og omfatter en svært bred gruppe fagpersoner. Vårt kvalitetsregister ble tildelt Helse Sør-Øst, men utenfor vår kontroll ved at det administrativt ble lagt til en annen klinikk. Registeret ble først operativt i 2015 (kompetansetjenesten startet sin virksomhet 2013), og er først nå i stand til med noenlunde dekningsgrad å fungere som kvalitetsregister for behandling av alvorlig skadde i landet.
Feltet anses fortsatt kompetansesvakt. Tjenestens mål er i samsvar med målene ved tjenestens opprettelse i 2013. Tjenesten driver veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning til helsetjenesten, lekfolk, brann, politi og brukere for å nå vårt overordnede mål. Dette utføres i tråd med tjenestens resultatmål og plan for kompetansespredning. Vi kan dokumentere at innsatsen øker kompetanse, i takt med at traumeregisteret er i stand til å levere data. Dødeligheten etter alvorlige skader er synkende, og nå tilnærmet lik i alle fire regionale helseforetak, og på linje med internasjonale referansematerialer.
Følgende oppgaver bør ivaretas fremover, uansett organisering og i tråd med tjenestens kompetansespredningsplan:
Implementering av Nasjonal traumeplan – Traumesystem for Norge. Planen ble godkjent i 2017, og kompetansetjenesten er ansvarlig for løpende revisjon.
Utvikle kunnskapsbasert innhold til den nasjonale førstehjelpsdugnad «Sammen redder vi liv» i samarbeid med andre organisasjoner innen her sine spesialfelt.
Utarbeide kriterier for bruk av luftambulansetjeneste ved alvorlige skader.
Opplæring av ambulansepersonell, brann og politi i behandling av penetrerende skader (PLIVO).
Implementering av lokal traumebehandling gjennom samarbeid med kommuner om lokale akuttmedisinske team.
Rehabilitering. Nasjonal traumeplan definerer en rekke krav til rehabilitering som langt fra er oppfylt. Det er behov for kompetansespredning til mange små og lokale opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner.
Ivaretakelse av involverte personer og pårørende i akuttsituasjoner. En alvorlig skade involverer ikke bare pasienten, men også pårørende og tilstedeværende. Det er økende fokus på slike psykologiske og psyko-sosiale traumers betydning for barn og pårørende. Det finnes verktøy for å minske skadevirkningene. Det er nødvendig å spre denne kompetanse til spesielt det kommunale nivå, der slike situasjoner er sjeldne, men utfordrende.
Inndra pasienterfaringer i planlegging og revisjon av tilbud.
Forebygging – systematisk tilbakeføring av erfaringer vedr. skademekanisme til hele landet for å forebygge nye skader.
Tjenestens kompetansespredningsplan inneholder i alt 27 konkrete punkter som ikke er tilfredsstillende ivaretatt i dag.
Dersom kompetansetjenesten opphører vil disse oppgaver måtte ivaretas av de regionale helseforetak. Den koordinering som kompetansetjenesten representerer vil da falle bort, og de fire regionale helseforetak må utvikle en parallell koordineringsløsning, eller drive alle oppgaver synkront på fire steder.