Øystein P. Nygaard

Nasjonal kompetansetjeneste for kirurgisk behandling av rygg og nakkesykdommer ble etablert i 2014 og har nå drevet virksomheten i 4 år etter oppstartsåret. Riktig kategorisering av tjenesten vil i dag være funksjon innen faglig kompetanseoppbygging i et helhetlig behandlingsforløp. Tjenesten driver imidlertid også med årlige kurs innen mikrokirurgisk teknikk med bruk av simulatorer utviklet i samarbeid med et tysk firma (Realspine).
Rygg- og nakke- kirurgi drives fortsatt på over 40 sykehus i Norge og det er stor praksisvariasjon med hensyn på operasjonsrater, resultater, bruk av ulike kirurgiske metoder og forekomst av komplikasjoner. Kompetansetjenesten har i dag et forskningsmiljø som har god kunnskap om registerforskning basert på Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi. Denne forskningen har også koblet det nasjonale registeret med andre internasjonale fagregistre. Registerforskning krever innsikt i de forskningsmessige utfordringer som håndtering av store datamengder representerer. De siste årene har vi hatt en rekke publikasjoner i internasjonale tidsskrifter med fokus på utvikling av kriterier for godt/dårlig resultat etter ryggkirurgi, kartlegging av prediktorer for godt/dårlig resultat og sammenligning av ulike kirurgiske metoder (RRCT). Dette har lagt et grunnlag for etablering av kvalitetsindikatorer til bruk i det nasjonale registeret og også mulighet for å implementere den kunnskapen vi allerede har til å utvikle beslutningsvekstøy («risikokalkulator») til bruk i møtet mellom pasient og kirurg. Dette arbeidet er vi nå i gang med.
Kobling av det Nasjonalt kvalitetsregisteret for ryggkirurgi opp mot andre nasjonale registre representerer et nytt forskningsfelt i Norge. Overforbruk av morfinlignende medikamenter utgjør i dag et stort folkehelseproblem globalt. Ryggsmerter er en vanlig årsak til at disse vanedannende medikamentene forskrives, og vi er i gang med å studere bruken av disse medikamentene blant pasienter som opereres i nakke og rygg. Vi har nå innhentet tillatelse til å koble det nasjonale kvalitetsregisteret for ryggkirurgi opp mot reseptregisteret og pasienter som blir operert har gitt eksplisitt samtykke til denne koblingen. Ryggplager koster det norske samfunnet flere titalls milliarder kroner årlig og er en av de viktigste årsakene er frafall fra arbeidslivet. Norske randomiserte studier på nakkekirurgi viser at et stort antall av de pasientene som rapporterer godt resultat etter kirurgi likevel ikke kommer tilbake til arbeid. Vi planlegger å studere yrkesstatus og sykemelding hos pasienter operert i rygg og nakke. Viktige datakilder vil være Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi og NAV data.
Pasienter med kroniske smerter i rygg med utstråling til ben der det ikke foreligger indikasjon for ryggkirurgi representerer en stor klinisk utfordring. Et behandlingsalternativ for disse pasientene har tradisjonelt være å legge inn en ryggmargstimulator (DCS) for å redusere smertene. Dette er en kostbar behandling som representerer en livslang oppfølging. Kompetansetjenesten er nå i gang med en dobbeltblindet randomisert studie av ryggmargstimulasjon versus placebo for å evaluere effekten av behandlingen.
Spinal stenose (trang ryggmargskanal) er vanligste årsak til ryggkirurgi i Norge i dag (vanligere enn prolapsoperasjon) og antallet eldre over 70 år som opereres øker for hvert år. Denne gruppen pasienter representerer store helsemessige utfordringer på grunn av høy alder og økt sårbarhet. De siste årene har kompetansetjenesten hatt en rekke publikasjoner innen dette feltet og tre PhD kandidater har disputert innen emnet. Det er manglende evidens for at kirurgisk behandlingen er bedre enn fysikalsk behandling/fysioterapi. Studier innenfor dette området har store metodologiske svakheter. Vi er i gang med en stor nasjonal randomisert multisenterstudie som sammenligner kirurgisk behandling med tilpasset fysioterapi til denne gruppen eldre pasienter. Studien vil ha betydning for håndteringen av disse pasientene i et helhetlig behandlingsforløp.
Det har i de siste årene vokst frem flere store private aktører innen ryggkirurgi i Norge og det er uvisst hvordan behandlingsresultatene er i privat sammenlignet med offentlig sektor. Ved hjelp av data fra Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi er vi i gang med å studere dette nærmere. På tross av at debatten om privat versus offentlig helsehjelp er sterkt polarisert foreligger det lite forskning som støtter verken det ene eller det andre synspunktet. Godt gjennomførte studier vil kunne bidra i slike diskusjoner.
Klinisk kvalitetsforbedring er en del av kompetansetjenestens definerte oppgaver og vi har startet prosjekter med spesiell fokus på praksisvariasjon med hensyn på operasjonsrater og kliniske resultater i ulike deler av landet samt stor variasjon i komplikasjoner etter nakkekirurgi.
Kompetansesenteret har de siste årene drevet randomiserte studier der ulike kirurgiske metoder er sammenlignet. Disse studiene har også hatt helseøkonomiske analyser med omfattende kartlegging av kostnad både fra et sykehus- og samfunns-perspektiv og har resultert i flere internasjonale publikasjoner. Denne kompetansen benyttes nå innen forskning på nakkekirurgi og i studier der vi sammenligner helseeffekt versus kostnad innen ulike kirurgiske fagområder (rygg og nakkekirurgi, protesekirurgi i hofter og knær).

Nasjonal kompetansetjeneste for rygg og nakkekirurgi har de siste årene drevet kompetanseoppbygging med fokus både på nasjonale randomiserte studier og registerstudier. Denne forskningen har resultert i ny kunnskap som fortsatt ikke er implementert i daglig kirurgisk virksomhet innen fagfeltet. Senteret har et stort internasjonalt nettverk som har resultert i publikasjoner med særlig fokus på praksisvariasjon innen kirurgisk behandling av rygglidelser.
Senteret har utarbeidet og kontinuerlig oppdatert faglige retningslinjer og også hatt fokus på etablering og redigering av informasjon om rygg og nakkekirurgi på ulike nettsteder. Vi er i gang med etablering av verktøy som skal gi beslutningsstøtte ved vurdering av indikasjonsstilling for kirurgi, og vi driver nasjonale simulatorkurs i mikrokirurgisk teknikk for yngre kirurger. Senteret har fungert i kort tid og vil trenge betydelig mer tid for å lande de prosjekter som allerede er igangsatt.