Jan Erik Nilsen

3. Innspill til organisering av egen tjeneste – Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS).
Om prehospital akuttmedisin
Prehospital akuttmedisin favner svært bredt faglig, operativt og organisatorisk, og inkluderer to forvaltningsnivåer. Samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten om akuttmedisinsk beredskap og behandling er forskriftsfestet og gjenstand for lokale avtaler mellom helseforetakene og kommunene. Denne organiseringen gir utfordringer i å sikre felles faglig forståelse og kompetansebygging. Det er et kontinuerlig og betydelig behov for å styrke FIU innenfor alle tjeneste- og fagområdene (allmenn og livreddende førstehjelp, medisinsk nødmeldetjeneste, ambulanse- og luftambulansetjeneste, operativ organisering, beredskap og katastrofemedisin). Behovet for en sterk satsning på å utvide den faglige og vitenskapelige basis for prehospital akuttmedisin, vil ikke endre seg i overskuelig fremtid, men vil heller øke. Gode og integrerte prehospitale akuttmedisinske tjenester, basert på beste evidens, er helt avgjørende for å kunne løse fremtidige utfordringer i helsetjenesten.

Om dagens organisering av NAKOS
NAKOS er i dag administrativt underlagt Prehospital klinikk ved Oslo Universitetssykehus HF. Dette gir en nærhet til relevant klinisk/ operativ virksomhet som er av betydning for våre aktiviteter innen forskning, fagutvikling, innovasjon, kompetanse- og kvalitetsarbeid. Denne organisatoriske modellen kan likevel i noen sammenhenger ses på som begrensende i forhold til kompetansetjenestens nasjonale mandat og oppgaver. Dette er mye knyttet til at den administrative overbygning (klinikk) i hovedsak har et lokalt og regionalt fokus innenfor sitt ansvarsområde og hvor store driftsoppgaver krever mye oppmerksomhet.

Om varige driftsoppgaver
NAKOS har over flere år mottatt store utviklingsoppdrag som har resultert i varige driftsoppgaver. Kompetansetjenesten er i dag ansvarlig for Norsk hjertestansregister (nasjonalt medisinsk kvalitetsregister), Hjertestarterregisteret (AED-register), NAKOS-portalen (læringsportal for alt personell i redningstjenesten og akuttmedisinske helsetjenester), førstehjelpsportalen 113.no (https://www.113.no/ – førstehjelpsinformasjon til befolkningen) og sekretariatsfunksjoner for medisinsk indeks (verktøy for akuttmedisinsk triage i AMK/ LVS) og sentrale førstehjelpsorganisasjoner. NAKOS publiserer nasjonale kvalitetsindikatorer på basis av data fra Hjertestansregisteret gjennom Helsedirektoratets system for kvalitetsindikatorer.
De ulike funksjoner, prosjekt- og driftsoppgaver er gjensidig understøttende for hverandre. Vi vil her spesielt fremheve betydningen av at forskning er integrert med fag- og metodeutvikling, kompetansegivende aktiviteter og kvalitetsarbeid. Fagområdet prehospital akuttmedisin er fortsatt å betrakte som et «ungt» fagområde, og mangelfull tilgang til seniorforskere er både en utfordring og en begrensende faktor. Fagområdet har stor mangel på veiledere for mastergrads- og doktorgradsstudenter, noe som direkte hemmer faglig utvikling. Det å føre frem en kandidat til et kompetansenivå som seniorforsker og som dekker kravene til akademiske sluttstillinger (professor, førsteamanuensis), tar gjerne opp mot 15 år. Dette er forhold som fordrer langsiktig tidshorisont for strukturer/ organisasjoner som inngår i en nasjonal strategi for utvikling av de aktuelle fag- og tjenesteområdene.

Fremtidig modell for organisering og styring – «Klyngeorganisering»
NAKOS samarbeider i dag med alle relevante kompetansetjenester/-sentra i spesialist- og primærhelsetjenesten og som har oppgaver innen området akuttmedisin utenfor sykehus. Dette samarbeidet bør videreføres og styrkes, uavhengig av fremtidig organisering.
Vi anser at klyngemodeller for organisering og utvikling kan være relevante på to ulike måter:

a) Klyngeorganisering – nasjonale tjenester og sentra
Et mulig tiltak for ytterligere å styrke samarbeidet mellom de aktuelle nasjonale tjenestene innenfor det akuttmedisinske fagområdet, vil være en gruppering av de aktuelle tjenester/ sentra med oppgaver innen akuttmedisin utenfor sykehus, som en «klynge» og med en felles, nasjonal styrings-/ referansegruppe.
Nasjonalt råd og nasjonalt fagnettverk for akuttmedisinske tjenester (NRA/ NFA) bør gis oppgaven med faglig styring av en slik «klynge» av kompetansetjenester/ -sentra innen akuttmedisin. Sekretariatsfunksjonen for NRA/ NFA er plassert hos Helsedirektoratet. Dette er noe som etter vårt syn vil gi et godt fundament for faglige styring, koordinering og oppfølging. NRA/ NFA representerer både primær- og spesialisthelsetjenesten med representanter for alle relevante kompetansetjenester/ -sentra, de fire RHF og KS.
Tjenester som kan være aktuelle for å inngå i en slik «klynge» er; NKT-Traume (OUS HF), KoKom (Helse Bergen HF), Nklm (NORCE) og NAKOS (OUS HF). CBRNE-senteret (OUS HF) og NSDM (UiT) har også viktige nasjonale oppgaver innen akuttmedisin, og bør være med i en samarbeidsløsning.

b) Klyngeorganisering – innovasjon og utvikling
Det skjer nå en rivende utvikling innen ny teknologi som er relevant for prehospitale omsorgstjenester og akuttmedisin. NAKOS ønsker å bidra til etablering av et miljø for forskningsdrevet innovasjon og utvikling i akuttmedisin, etter modell av Oslo Cancer Cluster (https://oslocancercluster.no/). Miljøer fra klinisk og akademisk akuttmedisin, opplæringsinstitusjoner, frivillige organisasjoner innen førstehjelp og beredskap og det private næringslivet bør gå sammen om å utvikle fag, teknologi, opplærings- og tjenestekonsepter for fremtidens akuttmedisin. De gode erfaringene som er høstet fra den nasjonale førstehjelpsdugnaden, «Sammen redder vi liv», bør inngå som et underlag for en slik utvikling.

Fremtidig organisering
Vi vil her drøfte noen mulige alternativer/ endringer i forhold til dagens organisering:

a) Fortsatt administrativ tilknytning til OUS HF – men med forsterket styringsdialog/ koordinering med Helsedirektoratet og HSØ RHF
Uansett fremtidig modell for organisatorisk tilknytning til helseforetaket er det etter vår vurdering behov for å etablere en tydeligere og bedre koordinert styringsdialog mellom helsemyndigheter, HSØ RHF og OUS HF.
Det bør vurderes om NAKOS, eventuelt sammen med andre nasjonale tjenester innen området akuttmedisin, og som i dag er underlagt OUS HF, kan gis en mer frittstående stilling i helseforetaket. Vi vil her, som eksempel, trekke frem organiseringen av Kreftregisteret som er en del av Helse Sør-Øst RHF, og organisert som en selvstendig institusjon under Oslo universitetssykehus HF, med eget styre.

b) Tilknytning til et universitet eller frittstående forskningsorganisasjon
Det finnes i dag en rekke eksempler på ulike typer nasjonale sentra som er organisert under eller eiet av et universitet eller en frittstående forskningsorganisasjon. Eksempler på det er Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) som er organisert i tilknytning til Institutt for samfunnsmedisin ved UiT Norges Arktiske Universitet og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin (Nklm) er organisert under den frittstående forskningsorganisasjonen NORCE (https://www.norceresearch.no/)
De største eierne i NORCE er de fire universitetene i Bergen, Stavanger, Agder og Tromsø.
NAKOS har i dag samarbeid om vitenskapelige stillinger med Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo og samarbeider med OsloMet – Storbyuniversitet og Høgskolen i Østfold om vitenskapelige prosjekter på Master- og PhD-nivå.
En tilknytning til et universitet (fortrinnsvis UiO) vil gi et godt grunnlag for å utvikle akuttmedisinsk forskning, forskerutdanning og kvalifisering av seniorforskere med veiledningskompetanse.
Norge har ikke etablert et universitetstilknyttet forskningsinstitutt som er dedikert (prehospital) akuttmedisin. En del land i Europa har valgt slike løsninger for å styrke det prehospitale fagområdet (Nederland, Tyskland, Kroatia). Ved å legge et nasjonalt senter for akuttmedisin til et medisinsk fakultet, vil en være et skritt nærmere realisering av et «Institutt for (prehospital) akuttmedisin», noe som ville representere et kraftfullt verktøy for utviklingen av hele fagområdet.

Konklusjon – fremtidig organisering
Basert på en økende portefølje av permanente nasjonale driftsoppgaver, kombinert med langsiktige utviklingsbehov innen fagområdet prehospital akuttmedisin, vil vi anbefale at NAKOS for fremtiden organiseres som et permanent nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin og førstehjelp, og med justeringer i modell for organisatorisk tilknytning og faglig styring.
Ved valg av ny modell for organisatorisk tilhørighet, administrativ og faglig styring, bør en vektlegge modeller som legger til rette for ivaretakelse av nasjonale oppgaver, økt innsats innen akuttmedisinsk FIU, robuste finansieringsmodeller og muligheter for klyngedannelser inn mot relevante private og offentlige organisasjoner, institusjoner og næringsliv.