Ingrid Bergliot Helland

I presentasjonen fra HOD i april i år, ble det foreslått at eksisterende nasjonale kompetansetjenester skulle videreføres i flere kategorier: 1)permanente forskningsnettverk/senter, 2)permanente nasjonale faglig nettverk/nav med funksjon for kompetansespredning , 3)nasjonale kvalitetsregistermiljøer, og 4)nasjonale kompetansetjenester –funksjon opplæring (a) og nasjonale kompetansetjenester-funksjon kompetanseoppbygging (b). Det er bare bedt om innspill til de to siste kategoriene (4a og b), uten at det er sagt noe om rammevilkårene for de øvrige kategoriene.
Det høres rimelig ut at vi fortsatt skal ha nasjonale kompetansetjenester for en begrenset periode slik det er skissert i forslaget fra HOD. Å differensiere mellom funksjonene opplæring og kompetanseoppbygging virker også hensiktsmessig.
Vi ser imidlertid noen utfordringer knyttet til kategori 4. Mange av tjenestene arbeider opp mot små, sårbare pasientgrupper. Små lokale fagmiljø er spesielt sårbare ved omorganisering, rasjonalisering, og ved utskifting av personell generelt. Etablering av fagmiljøer regionalt/lokalt, vil kreve at disse miljøene klarer å forvalte og utvikler kunnskapen over tid. Klarer de ikke det, vil en avvikling av den nasjonale tjenesten innebære at helsetilbudet til pasientgruppen blir dårligere eller i verste fall faller bort. Mange av tjenestene arbeider opp mot pasientgrupper som lett blir salderingspost i helseforetakenes budsjetter. Det å ha en varig nasjonal tjeneste (f. eks et fagnettverk) kan motvirke dette og sørge for at det lokale hjelpeapparatet fortsetter å holde seg faglig oppdatert og yte god behandling til denne pasientgruppen. Vi mener derfor at det må være mulig å omorganisere kompetansetjenesten til et fagnettverk/ressurssenter innen den nevnte rammen på 10-15 år. For at disse skal fungere, er det nødvendig med øremerkede midler og et tydelig mandat som gir tjenesten handlingsrom for å påvirke lokale prosesser. Øremerkede midler er nødvendig for å sikre kompetanseoppbygging/vedlikehold av egen kompetanse (både akademisk og klinisk). Det må også være midler for fortsatt drift (kompetansespredning). Det kan også være behov for en nasjonal enhet som regionale/lokale miljøer kan henvende seg til og henvise til ved behov.