Hilde M. Wangen Aasarmoen

NKRR støtter en kategorisering av tjenestene basert på hva slags kunnskap og kompetanse som skal bygges og formidles. Det er rimelig at opplæring i klart avgrensede, definerte metoder eller bruk av utstyr har en kortere tidshorisont, mens utvikling og oppbygging av kompetanse innen helhetlige pasientforløp krever langsiktighet.

Mange av de nasjonale tjenestene driver forskning som er finansiert med eksterne midler. Stabile forskningsmiljøer av en viss størrelse er en forutsetning for å vinne frem i kampen om forskningsmidler. I denne sammenhengen er den nasjonale nav-funksjonen avgjørende.

Det er videre vist at kvaliteten i pasientbehandling er høyere i forskningsaktive fagmiljøer. NKRR har fokus på å drive nasjonale, regionsovergripende kliniske forskningsprosjekter, både fordi forskning er nødvendig for å frembringe kunnskap i et kompetansesvakt felt, og fordi klinikknær forskning forbedrer praksis ved at helsepersonell stimuleres til å jobbe systematisk og kunnskapsbasert. Gjennom undervisning på bachelor, master- og PhD-nivå fungerer NKRR også som et viktig bindeledd mellom akademia og klinisk virksomhet, og seks av tjenestens ansatte har akademiske bistillinger ved henholdsvis Universitetet i Oslo, OsloMet, og VID vitenskaplige høyskole i Oslo/Sandnes. En fruktbar samhandling mellom kliniske miljøer og forskere krever at det bygges gjensidig tillit over tid. I tråd med dette støtter NKRR at tjenester med funksjon kompetanseoppbygging har en lengre tidshorisont og foreslår at de evalueres hvert tiende år, mens tjenester med funksjon opplæring evalueres hvert femte år.