Navn: Hanne J. Juul
Tittel/stilling: Leder Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring
Kategori: Innspill til omorganisering av egen tjenesten

 

Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring (NKSU) hører til kategorien Nasjonal kompetansetjeneste – funksjon faglig kompetanseoppbygging. De utfordringene helsetjenesten står overfor når det gjelder sykdomsrelatert underernæring kan ikke løses ved kun å gi opplæring i behandlingsmetoder og bruk av utstyr. NKSU er i gang med å bygge opp faglige nettverk i alle helseregioner, etablere biobank og kvalitetsregister og spre kunnskap om utredning og behandling av sykdomsrelatert underernæring. Dette arbeidet er viktig å videreføre, og vil kreve omfattende tiltak over lengre tid.
Fagområdet er fremdeles kompetansesvakt. Siden opprettelsen av NKSU er bruken av diagnosekodene for underernæring (E43, E44 og E46) økt, men det er fremdeles en vesentlig underdiagnostisering. Studier viser at omkring 30 % av innlagte pasienter i sykehus er underernært eller i risiko for underernæring, mens det er omlag 1 % av pasientene som har fått en diagnosekode for dette. Det er også tydelige forskjeller i bruk av kodene mellom helseregionene. Dette tydeliggjør behovet for fortsatt monitorering på nasjonalt nivå. Det er utfordrende å få implementert forebygging og behandling av underernæring som en integrert del av den medisinske behandlingen i pasientforløpene. Selv om kunnskapen om god ernæringspraksis er i ferd med å spres, er det mangler og svakheter i gjennomføringen. God ernæringspraksis er vist å være kostnadseffektivt. De årlige totale helsekostnadene for en underernært pasient er tre ganger høyere enn for en som ikke er underernært, og forebygging og behandling av underernæring er vist å være et av de mest kost-effektive tiltakene i helsesektoren (https://www.bapen.org.uk/resources-and-education/publications-and-reports/malnutrition). En ny stor RCT publisert i Lancet, viser at individuell ernæringsbehandling forlenger overlevelse, gir færre komplikasjoner og bedre livskvalitet (Schuetz P, et al. Lancet. 2019).
NKSU er organisert som et nasjonalt nettverk med en faglig leder og forskningsansvarlig ansatt i Helse Sør-Øst og tre 20 % stillinger med hovedstilling i Helse Nord, Helse Midt-Norge og Helse Vest. Denne organiseringen gjør det mulig å bygge opp og formidle kompetanse i hele landet, fremme samarbeid mellom fagmiljøene og være en faglig ressurs for alle helseregioner. Tjenestens nasjonale nettverksmøter sikrer likeverdig tilgang til kompetansen og gjensidig kunnskapsutveksling i fagmiljøene på tvers av de fire regionale helseforetakene. Vi mener at denne organisasjonsmodellen er egnet for nasjonale tjenester som skal drive nasjonal faglig kompetanseoppbygging.
Det er avholdt møter med andre nasjonale kompetansetjenester med tilgrensende oppgaver, men det er ikke funnet overlapping av ansvarsområder.
Med bakgrunn i Helsedirektoratets tilbakemelding på helhetlig gjennomgang, har NKSU i samarbeid med referansegruppen beskrevet avgrenset målgruppe, overordnet resultatmål og system for å dokumentere effekt av tjenesten i årsrapporten 2018: https://forskningsprosjekter.ihelse.net/senter/rapport/NK-OUS-29/2018
Konklusjon: Vi mener at Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring (NKSU) skal videreføres som Nasjonale kompetansetjeneste – funksjon faglig kompetanseoppbygging.