Chris Jensen

Innspill til punkt 3. omorganisering av egen tjeneste
I henhold til departementets forslag om to nye kategorier for nasjonale kompetansetjenester, anbefaler vi å plassere NK-ARR i kategori 2: «Nasjonale kompetansetjenester – funksjon faglig kompetanseoppbygging i et helhetlig behandlingsforløp over en periode på ca.10 år» for å bygge opp regional kompetanse på området.

Med regional kompetansebygging innen arbeidsrettet rehabilitering mener vi faglig kompetanseoppbygging for tilbydere av tjenester i ARR, primært for spesialisthelsetjenesten og deres samarbeidsaktører (pasient, NAV, fastlege, arbeidsgiver, BHT mm), for å bidra til effektive, evidensbaserte tilnærminger som sikrer at personer som trenger hjelp for å komme tilbake i, eller opprettholde arbeid, opplever tjenestene som godt koordinerte og helhetlige. Det innebærer blant annet at NK-ARR viderefører og videreutvikler arbeidet med oppbygging av kvalitetsregister, faglige nettverk, forskning, innovasjon og kompetansespredning både i spesialisthelsetjenesten og i samarbeid med andre aktører, særlig i primærhelsetjenesten og i arbeids- og velferdssektoren.

Vi anser at en tidshorisont på 10 år med mulig forlengelse er relevant for vår tjeneste som kjennetegnes av stor grad av kompleksitet. Fagfeltet arbeidsrettet rehabilitering er fremdeles et ungt fagfelt, med relativt lite forskning. Det betyr at vi i dag har for liten kunnskap om hva som er virksomme og effektive tjenester. Det er mange aktører involvert, og det kreves stor grad av tverrfaglig samarbeid, kunnskap og koordinering både innad i ARR-institusjonene og mellom organisasjoner og tjenestenivåer for å oppnå helhetlige tjenester til brukerne av ARR. Stadige endringer i innhold og leverandører av tjenestetilbudet bidrar også til store utfordringer med å bygge opp og videreutvikle nødvendig kompetanse.

Historikk
I 2005 vedtok et Stortinget at det skulle etableres et Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering ved Attføringssenteret AiR (nå Rehabiliteringssenteret AiR AS). Senteret var ett av flere politiske tiltak for å redusere langtidssykefraværet og få flere tilbake i arbeid. Kunnskapsproduksjonen på området var liten og senteret skulle derfor drive og delta i forskning. Videre ble det besluttet at antallet døgnbaserte institusjoner skulle økes fra 2 til 10 (2 institusjoner i hver av, den gang 5 RHFer). I prosessene rundt denne utvidelsen skulle senteret bidra til at de nye døgnbaserte institusjonene ble tilført kunnskap om og deltok i dialog om hva som kjennetegnet og var god praksis i fagfeltet. I 2005 var det 11 slike institusjoner. Med «Raskere tilbake» tilbudene økte antallet til 36 i 2007 og har nå stabilisert seg på litt i overkant av 20 institusjoner.

Senere, i innstilling fra helse – og omsorgskomiteen om samhandlingsreformen, Innst. 212 S (2009-2010) uttalte en enstemmig komité at «Komiteen mener arbeidsrettet rehabilitering som tverrfaglig spesialisert fagområde synes å ha særlig gode forutsetninger for å understøtte helhetlige behandlingsforløp for pasienter med sammensatte lidelser.»

I 2011 søkte Helse Sørøst RHF om å få godkjent en nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering tillagt kompetansesenteret ved Rehabiliteringssenteret AiR. Helsedepartementet tilkjente NK-ARR godkjenning som nasjonal kompetansetjeneste i februar 2012. Det ble formalisert en avtale med Helse Sør-Øst RHF, som beskriver kompetansetjenestens mandat og oppgaver. Avtalen var i hovedsak en videreføring av kompetansesenterets oppgaver fra 2005 som var å utvikle kunnskap og spre kompetanse i de helhetlige behandlingsforløp med utgangspunkt i arbeidsrettet rehabilitering som det tilbys i spesialisthelsetjenesten.

Under følger en kort beskrivelse av fagområdet arbeidsrettet rehabilitering og mandat og oppgaver knyttet til vår virksomhet som kompetansetjeneste. Til slutt beskriver vi et forslag til hvordan deler av vår virksomhet kan videreføres utenfor dagens styringssystem for nasjonale kompetansetjenester ved en eventuell avvikling.

Fagområdet
Fagområdet arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten er i stor utvikling og omfatter både dag- og døgntilbud på institusjoner og polikliniske tilbud på sykehus. Innen spesialisthelsetjenesten defineres arbeidsrettet rehabilitering som:
”Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og deltakelse i arbeidslivet som definert hovedmål, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse i arbeidslivet”.
Denne definisjonen har bakgrunn i definisjonen av rehabilitering gjort i St. melding 21 ”Ansvar og mestring”. Internasjonalt finnes flere definisjoner av dette fagfeltet, der arbeidsrettet rehabilitering blir beskrevet som en tverrfaglig prosess, som tar sikte på å bevare eller forbedre arbeidsevnen og arbeidsdeltakelsen. Det krever ofte en kombinasjon av helsetjenester og tiltak på arbeidsplass eller mot arbeidsmarkedet. Flere profesjoner og/eller disipliner er involvert i arbeidsrettet rehabilitering, og de opererer i grenselandet mellom arbeid og helse. I arbeidsrettet rehabilitering er det mange aktører, bl.a. brukeren/pasienten, arbeidsgiver, fastlege, annet personell i primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste, representanter fra Nav, bedriftshelsetjeneste, forsikringsselskap og familie. En effektiv rehabilitering med arbeid som mål krever et godt samarbeid mellom de ulike aktørene.
En kombinasjon av helserelaterte og arbeidsrelaterte intervensjoner vil som oftest være påkrevd. Personer med behov for arbeidsrettede rehabiliteringstiltak tenderer til å ha komplekse behov, enten på grunn av sykdomsomfang og karakter, funksjonsnedsettelse, sykmeldingslengde, hjemmesituasjon, arbeidssituasjon eller andre årsaker. Omfattende arbeidsrettede rehabiliteringsprogrammer kombinerer derfor medisinske, psykologiske, atferdsmessige, fysiske, funksjonelle, sosiale og arbeidsrettede tiltak for å forbedre funksjon og arbeidsevne.

Vår rolle som nasjonalt kompetansesenter
Med utgangspunkt i stortingsvedtaket fra 2005, ble kompetansesenterets formål og oppgaver beskrevet som følger:

Formål
Med økt satsing på arbeidsrettet rehabilitering/rehabilitering med arbeid som mål i spesialisthelsetjenesten og stort behov for forskning og fagutvikling innen dette fagfeltet, besluttet et samlet Storting i 2005 å etablere et praksisnært kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering basert på en nettverksmodell. Det nasjonale kompetansesenteret skal stimulere og bidra til nasjonal faglig utvikling innen fagfeltet arbeidsrettet rehabilitering og hovedmålene er:
· Bedret kunnskap om målgrupper innen fagfeltet arbeidsrettet rehabilitering.
· Bedret kunnskap om hva som er best mulig innhold i metodikk i arbeidsrettet rehabilitering.
· Bedret kunnskap om effekter av arbeidsrettet rehabilitering.
· Bedret kunnskap om optimal samhandling med øvrige aktører i samhandlingskjeden.
· Bidra til kompetanseutvikling i behandlingskjeden.

Kompetansesenterets målgrupper er i prioritert rekkefølge:
1. Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten.
– Primært spesialisthelsetjeneste med arbeidsrettede rehabiliteringsprogram.
– Sekundært spesialisthelsetjeneste der tilbakeføring til arbeid er et delmål.
2. Helseforetak med ”Raskere tilbake” – avtaler.
3. Forskingsmiljø nasjonalt og internasjonalt.
4. Utdanningsinstitusjoner.

Hovedoppgaver skal være:
· Forskning og fagutvikling
· Dokumentasjon og kvalitetsutvikling
· Formidling, utdanning og deltakelse i eksterne regionale/nasjonale prosesser
· Drift av Nettverksmodell og læringssystem

Kompetansesenteret skal gjennom sin aktivitet:
· Bidra til, og delta i forskning og fagutvikling innen feltet arbeidsrettet rehabilitering
· Bygge og drive et nasjonalt lærende nettverk basert på kjernestruktur
· Bidra i arbeid med dokumentasjon og kvalitetsutvikling
· Bidra til å gjøre informasjon tilgjengelig på eget fagområde ved å;
· drifte hjemmeside med oppdatert nyhetsside, litteraturdatabase,
erfaringsdatabase, lenkebibliotek m.v.
· utgi nyhetsbrev for fagfeltet arbeidsrettet rehabilitering 4 ganger i året
· Sikre spredning av kompetanse til landet for øvrig ved å;
· bidra til kollektiv faglig kunnskapsutvikling ved implementering av læringssystem
· arrangere kurs/ konferanser og skape læringsarenaer ved å gjennomføre årssyklus i læringssystemet; forskerkonferanse, Åpen Arena, kjernegruppas utviklingsarena og Møteplassen.
· Bidra til kompetanseutvikling gjennom studiepoenggivende utdanning innen arbeidsrettet rehabilitering ved høyskole
· På forespørsel være rådgivende instans for styresmakter

Mandat og aktiviteter knyttet til vår rolle som nasjonal kompetansetjenesten i dag

I avtalen med Helse Sørøst fra 2012 skulle partene prioritere aktiviteter etter godkjennelsen som nasjonal kompetansetjeneste. Det ble da bestemt at Stortingsmandatet, som beskrevet over, i sin helhet ble lagt inn i avtale om kompetansetjeneste. Disse aktiviteter dekker i dag et bredt spektrum av oppgaver, som både skal bygge kunnskap og spre kompetanse:

Veileder i arbeidsrettet rehabilitering
Det finnes foreløpig ikke en nasjonal veileder for ARR i spesialisthelsetjenesten. NK-ARR har derfor utarbeidet en klinisk veileder i samarbeid med klinikere fra alle 4 helseregioner, som jobber innen arbeidsrettet rehabilitering. Flere forskningsprosjekter adresserer problemstillinger knyttet til denne veilederen. Det er fremover behov for å forbedre veilederen, implementere bruken av den og integrere den digitalt med kvalitetsregister og andre relevante ressurser.

Kurs og samlinger

NK-ARR tilbyr
• Basiskurset «Arbeidsfokus i rehabilitering» for klinikere og institusjoner som driver rehabilitering med arbeid som et vesentlig mål.
• Kurs om fasilitering av samskaping som grunnlag for innovering av nye løsninger i ARR-feltet.
NK-ARR arrangerer
• Arbeid og Helse – Åpen arena. Dette er en årlig samling, hvor myndigheter, forskere, brukere og fagpersoner deltar for å utvikle kunnskapsbaserte løsninger på tjenester og problemstillinger som krever samhandling på tvers av sektorer.
• Møteplassen, som arrangeres hvert år for praktikere fra institusjoner med ARR, hvor det spres kompetanse gjennom formidling, erfaringsdeling og tverrfaglig arbeid.
• Nordisk konferanse om arbeidsrettet rehabilitering sammen med et nordisk nettverk av forskere, hvor hensikten er kunnskapsformidling og utveksling av kunnskap/erfaringer mellom praktikere og forskere.

Nettside
NK-ARR driver nettsiden «Arbeidoghelse.no», som gir tilgang på verktøy, kunnskap om ARR og nyhetssaker.

Faglige nettverk
• NK-ARR drifter kjernegruppe av institusjoner fra hvert RHF, som skal styrke fagfeltet og spre kompetanse i hele landet. Den danner derfor grunnlag for en modell som på sikt kan sørge for regional kompetansespredning.
• Samarbeid med myndigheter innen arbeid og helse temaer, for eksempel i fagråd, ressursgrupper og på innovasjonsarenaer.
• Deltakelse i flere forskningsnettverk i hele landet

Kvalitetsregister
Kvalitetsregister for arbeidsrettet rehabilitering, som tilbys alle med ARR-program i spesialisthelsetjenesten, er utviklet i samarbeid med kjernegruppen av ARR-institusjoner og driftes av NK-ARR. Dette registeret kan bli sentralt i praksis-nær forskning og lokal kvalitetsutvikling.

Forskning og innovasjon
Forskning og forskningsbasert innovasjon er viktig i vårt arbeid for å bygge opp kunnskap, men er også i seg selv et viktig virkemiddel for kompetansespredning og forbedring av tjenester. Forskningsprosjektene gjennomføres derfor i samarbeid med institusjoner eller klinikere fra andre helseregioner, hvor kjernegruppen av ARR-klinikker er sentrale aktører. Det er fokus på klinikk-nære prosjekter, og deltakelse av klinikere og aktører fra NAV, kommunal sektor og andre er ofte også viktig for oppbygging av praksis-nær kunnskap og kompetanse.

Rådgivning, foredrag og deltakelse i referansegrupper, fagråd og liknende utgjør en stadig større del av oppgavene til NK-ARR.

NK-ARR’s samlokalisering med klinikken ved Rehabiliteringssenteret AiR gjør oss velegnet til å løse disse oppgaver. Samvirke gjør det lettere å samarbeide med praksisfeltet og å gjennomføre forskning på problemstillinger som er praksisrelevant. Samarbeidet med klinikken har også ført til tett samarbeid med andre ARR institusjoner, utvikling av kvalitetsindikatorer og samarbeid med AV-Dir om utvikling av et sett med resultatmål for arbeidsdeltakelse. Dette vil være viktig for effektevaluering av tilbudene i sektoren og for å kunne identifisere grupper av sykmeldte som vil ha nytte av institusjonsbaserte ARR opphold eller andre varianter av ARR tilbud som utvikles.

Videreføring og avvikling av kompetansetjenesten
Det er et stort behov for videre forskning, innovasjon og kompetansespredning i spesialisthelsetjenesten. Det er i tillegg et økt behov også i primærhelsetjenesten og i arbeids- og velferdssektoren i samarbeid med andre aktører.

Oppgavene passer best inn i en kategori av kompetansetjenester som skal bygge faglig kompetanse i et helhetlig behandlingsforløp med en lengre tidshorisont enn dagens system legger opp til. Kompetanseoppbygging og –spredning i det spesialiserte, tverrfaglige fagfeltet som arbeidsrettet rehabilitering er, forutsetter videreutvikling av faglige nettverk, både kliniske og forskningsbaserte, som også bør driftes etter en eventuell avvikling av kompetansetjenestefunksjonen. Nye aktører kommer til, senest med omleggingen av «Raskere tilbake» i 2018, som har resultert i en betydelig økning av sykehus og private klinikker i spesialisthelsetjenesten, som tilbyr arbeidsrettet rehabilitering eller liknende spesialiserte behandlinger med arbeid som mål. Det vil derfor være naturlig å jobbe med en lengere tidshorisont enn 5 år. Tjenestene som tilbys i det helhetlige behandlingsforløpet, før og etter ARR, endres også løpende, senest for eksempel med satsing på HelseIArbeid tidlig i sykefraværsforløp og Senter for Jobbmestring for de med langvarig sykmelding bak seg. Disse tjenestene må bindes sammen med arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. I strategidokumentet «Arbeid og helse – et tettere samvirke», som er utarbeidet av Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet i 2016 beskrives en ønsket utvikling for arbeid og helse som et nasjonalt satsningsområde, hvor satsingen i større grad må baseres på kunnskapsbaserte tiltak enn det som er tilfellet i dag. I 2018 beskrev de to direktoratene i «Tilstand og utfordringer på arbeid-helseområdet» status for strategien og fremhevet behovet for økt kompetanse. Strategien avspeiler dessuten kompleksiteten i fagfeltet, hvor nye ARR-tjenester og samarbeidsformer innoveres på forskjellig vis i de fire helseregioner.

Dynamikken i tjenestebildet innen ARR med utskiftning av aktører og etablering av nye tjenester, gjør at det fortsatt er et stort behov for å arbeide videre med kompetanseoppbygging- og spredning. Når det er tilstrekkelig kompetanse innen ARR i alle de regionale helseforetakene kan noen av de nasjonale oppgavene som i dag ligger til kompetansetjenesten overføres til regionale kompetansesentre. Dette gjelder f.eks kursaktiviteter, arrangementer/samlinger og enkelte deler av forskningsaktiviteten innen ARR i spesialisthelsetjenesten.

Forskning og forskningsbasert innovasjon krever imidlertid et bærekraftig sentralt miljø for å sikre nødvendig kompetanse og utvikling av ARR-feltet innen hele behandlingskjeden. Ikke minst gjelder dette også øvrige oppgaver som ligger under dette mandatet, som sentral drift av ARR-veileder og kvalitetsregister, og samarbeid med de regionale sentre etter deres behov, da utveksling av kunnskap og kompetanse på tvers av regioner er viktig å bevare. Disse oppgavene er viktige å videreføre og vi anbefaler at NK-ARR videreføres i den nye kategorien «Nasjonale kompetansetjenester – funksjon faglig kompetanseoppbygging i et helhetlig behandlingsforløp over en periode på ca.10 år» for å bygge opp regional kompetanse på området.

Chris Jensen
Leder Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering

Hege Eriksen
Leder referansegruppe