Anesa Mulabecirovic

Nasjonal kompetansetjeneste i gastroenterologisk ultralyd (NSGU) er en nasjonal kompetansetjeneste som skal fremme undervisning, formidling, kompetansespredning og forskning i gastroenterologisk ultralyd. Målgruppen er primært helsepersonell i fagene indremedisin og gastroenterologi, særlig LIS, men også delvis i grunnutdanning og etterutdanning. Kompetansetjenesten har også en rådgivende og veiledende funksjon for leger i andre spesialiteter som utfører gastroenterologisk ultralyd.

Kompetansetjenestens styringssystem består av en styringsgruppe og en referansegruppe. Styringsgruppen består av åtte medlemmer som innehar ulik spesialkompetanse på tvers av fagområder innen kompetansetjenestens hovedområder. Referansegruppen består av nasjonale nøkkelpersoner i ultralyd og gastroenterologi, som alle har et høyt akademisk og klinisk nivå, og som representerer alle helseregioner. Der sitter også en brukerrepresentant fra en pasientforening (LMF) og en fra instituttsektoren (SINTEF) Referansegruppen har som mål å understøtte kompetansetjenestens hovedoppgave med å bygge kompetanse i de enkelte regionene og spre kunnskap. Referansegruppen fungerer som et ekspertpanel, som representerer ulike helseregioner i Norge, og som foretar faglige prioriteringer, initierer samt utfører samarbeid på tvers av regioner.

Kompetansetjenesten har utført spørreundersøkelser ved alle norske sykehus med indremedisinske avdelinger for å kartlegge behovet for videre kompetansebygging lokalt, regionalt og nasjonalt. Basert på kompetansetjenestens dokumentasjon anslår vi at idag kun 35% av alle indremedisinske avdelinger i Norge har adekvat kompetanse innen gastroenterologisk ultralyd. Det er et mål at alle sykehusavdelinger som utreder og behandler pasienter med fordøyelsessykdommer, jfr. nye kompetansekrav for LIS, skal ha denne kompetansen blant sine leger. Vi ser at kompetansesvake avdelinger finnes i alle helseregioner, men at interessen for å lære seg ultralyd er økende. En fortsatt oppbygging av gastroenterologisk ultralydkompetanse er derfor helt nødvendig for å nå det overordnede resultatmålet.

Kompetansetjenesten arbeider kontinuerlig med mer detaljerte endepunktsmål for tjenestens overordnede måloppnåelse. Videre eksempel på hvordan tjenesten dokumenterer kompetansebygging er gjennom publikasjoner, i populærvitenskapelige tidsskrift som fungerer som informasjonsspredning til befolkningen, i vitenskapelige tidsskrift og foredrag. Tjenesten måler antall studenter som veiledes, doktorgradskandidater som er tilknyttet tjenesten, og hospiteringer som utføres ved tjenesten. Videre dokumenteres ekstern finansiering til tjenesten og aktive forskningsprosjekter, samt pågående samarbeidsprosjekter med andre helseregioner og sykehus.

Vi mener at en referansegruppe, i tillegg til den årlige rapporteringen, er en god og adekvat måte å følge opp kompetansetjenesten på. Gitt at man har de rette personene med i referansegruppen, har vi erfart at det fungerer meget tilfredsstillende i vår egen tjeneste. I tillegg bør man ha en lokalt forankret, gjerne tverrfaglig styringsgruppe, som kan holde øye med den daglige driften av tjenesten.